Sang nr. 6
HELMER.
Ha, fordømt!
BAKKE.
Fatalt!
HELMER.
Hvor forkert!
BAKKE.
Hvor galt!
HELMER.
Jeg har glemt en presserende sag!
BAKKE:
O, jeg dosmer!
HELMER.
Nå, nå!
BAKKE.
Jeg forsømte
HELMER.
Se så!
BAKKE.
En nødvendig forretning idag
HELMER.
Jeg må bort!
BAKKE:
Jeg med.
HELMER.
Det er sent.
BAKKE.
Afsted!
HELMER.
Jeg må vide, hvordan det er fat.
BAKKE.
Er du færdig?
HELMER.
Åh ja!
BAKKE.
Men du glemmer
HELMER.
Hvad da?
BAKKE.
Jo, du glemmer - glemmer din hat.
BEGGE.
Ja, det lader slemt,
men det hænder nemt,
når man er beklemt,
og jeg tror bestemt,
at enhver kan glemme hatten,
når han ho'det først har glemt.
Han betvivler ej,
hvad jeg sagde - Nej.
Det er godt, at jeg
kan beherske mig.
Det er dog en trøst i sorgen,
at jeg deler fejl med dig.
BAKKE.
Om en stund skal jeg møde min skjælmske Fe.
HELMER.
Om en stund skal jeg hende, den falske se.
BEGGE.
Jeg forsikrer, jeg gik ej herfra idag,
var det ikke så godt som en velfærdssag.
BAKKE.
Det var kedeligt nok for os begge to -
HELMER.
Ja vi sad just så herligt i fred og ro -
BEGGE.
Og med et får vi travlt og må bort herfra,
men "Forretninger går jo for alt" - Ak ja!
HELMER.
Denne tvivl, denne frygt gør mig rent desperat.
BAKKE.
Dette håb gør mig ganske placat!
BEGGE.
Men jeg står som på gløder. -
Ja det gør jeg med.
Så til byen! Til byen! Afsted!
Med velvillig tilladelse fra musikafdelingen på "Det.Kgl.Bibliotek"